Båtruter og ferger

Av Rudi Becsán

Revierhavnens baatforening flyttet til Hovedøya i 1905. Restauratør Christiansen tilbød seg å drive en båtrute med to båter mot at han fikk drive et serveringsted ved båthavna. Når Christiansen måtte gi seg med "Motor" og "Oslo" i 1910 ble det besluttet at baatforenigen selv skulle drive fergetrafikken og i 1911 kjøpte de motorbåtene "Hovedøen" og "Vippetangen". Dette gikk bra noen år, men pga. restriksjoner på bensinprodukter begynte man å se seg om etter andre driftsmåter for ferger. Fergene ble bygget om til elektrisk drift og ladeanlegg montert på Vippetangen. I 1924 fikk de levert en ny elektrisk ferge som fikk navnet "Vippetangen II". De to første fergene var for små og ble tatt ut av bruk samtidig som en ny med navnet "Vippetangen III" ble levert i 1929. Nå var transportbehovet dekket for en stund, men ettersom den ene fergen alltid måtte ligge til lading kan det ikke sies å ha vært veldig effektiv drift heller.

I 1937 flytter Arbeidernes båtforening også til Hovedøya, disse hadde ingen ferge og Revierhavnens baatforening besluttet å frakte også disse. En ny ferge ble bestilt fra Nilsen og Br. Moen i Risør, denne fergen fikk navnet "R.B. IV" og hadde en dieselmotor på 22 HK. De to eldre fergene fikk nok trolig også på denne tiden navnene "R.B II" og "R.B. III".

Så kom krigen og tyskerne tok beslag i "R.B. IV" og litt senere "R.B. III". Ingen av de kom tilbake. Da krigen var slutt ble det besluttet å skaffe nye ferger og i 1946 ble "R.B. V" levert av Moen & sønner i Risør, denne hadde en 14 HK rapp dieselmotor. Nå hadde man gått bort fra elektriske ferger.

I 1948 blir en ny ferge levert, "R.B. VI" også denne bygget hos Moen & sønner i Risør. Man klarte seg med disse (II, V og VI) opp gjennom 50-årene. Som en konsekvens av at Oslo kommune hadde overtatt Hovedøya fra staten og forsvaret å på 50-tallet begynte folk å trekke ut på øya i hopetall, en st.hansaften på 60-tallet var den angivelig 5000 mennesker der. Baatforeningen bestilte derfor en ny ferge med plass til 150 passasjerer, denne fikk navnet "Hovedøya"

I 1968 overtar Oslo-fergene trafikken til Hovedøya og "Hovedøya" blir overtatt av kommunen ved Park og idrettsvesenet.

 Kilde: I Oslofergenes øyrike, Harald Lorentzen.