Medlemsinstrukser
Generell informasjon
Reviverhavnens Baatforening er både landets eldste båtforening og friluftsorganisasjon. Den ble stiftet 28.april 1853. Den gang lå foreningen i Revieret, nedenfor Grev Wedels plass. Etter å ha blitt flyttet utover Akershusstranden kom foreningen til Hovedøya i 1905. Her hadde for øvrig de største medlemsbåtene ligget i bøye siden 1865. Mer historie om foreningen kan leses her.
Medlemsinstruksen ble sist endret 05.09.2023
Medlemskap
Revierhavnens Baatforening er en tradisjonsrik forening med et hyggelig miljø. Foreningen har ca 310 båtplasser og leier areale på Hovedøya av Oslo Kommune. Foreningen er medlem av Oslofjorden Båteierunion og Oslofjorden Friluftsråd. Vi samarbeider også med de tre andre båtforeningene på Hovedøya om saker til felles beste.
Tradisjon i foreningen er sosialt fellesskap gjennom hygge og dugnadsarbeid - en tradisjon det er viktig å holde fast på.
Det betyr blant annet at driften av foreningen i hovedsak er basert på frivillig innsats fra medlemmene for at foreningen skal fungere godt og at medlemskontingenten kan holdes på et lavt nivå.
Brudd på medlemsinstrukser medfører advarsel og kan etter flere brudd gi sletting av medlemskap.
Årsmøte og styre
Det innkalles til og avholdes årsmøte i slutten av april hvor årsberetningen og regnskap/budsjett blir godkjent og styret blir valgt.
Styret består av: Styreleder, kasserer/nestleder, områdeansvarlig, havneansvarlig, medlemsansvarlig, pluss 3 vararepresentanter som også fungerer som assistent for områdeansvarlig, havneansvarlig og medlemsansvarlig.
Nye medlemmer
Nye medlemmer får to nøkkelbrikker til anlegget.
Nøkkelbrikke til medlemmer går til porten, Båthuset og til kroa. Nøkkelbrikker utleveres først når medlemsavgift er betalt.
Båtplass anvises av havneansvarlig, og medlemmene plikter å ha godkjente fortøyninger. Strøm belastes etter avlesning av måler.
Jolleplass på sjøen må det søkes om til havneansvarlig via henvendelse til styret som tildeler dersom det er ledige plasser. For snekkerarbeider er Snekkerskuret tilgjengelig for alle forutsatt at en rydder etter seg.
Dugnader og nattevakter
For optimal sikkerhet av medlemmenes båter og foreningens anlegg er det organisert nattevakter fra ca 15.april til ca 31. oktober. Hvert medlem skal ta 2 nattevakter pr. sesong. Nattevaktene skal overvåke bryggene, båtene og forenings område. Vaktene skal også utføre andre oppgaver, se instruks for nattevakt. Påmelding til nattevakt skjer via Min side. Hvilke spesifikke oppgaver man skal gjøre på nattevakt finnes her.
Hvert medlem skal utføre minimum to dugnader i løpet av sesongen. Dugnadene organiseres av styret og påmelding skjer via Min side. Dugnader skaper sosial kontakt, godt fellesskap og et hyggelig miljø. Dugnaden avsluttes med dugnadsmat og drikke på Kroa.
Medlemmenes dugnadsinnsats gjør at medlemskontingenten kan holdes på et lavt nivå. Medlemmer som utfører alle plikter for rabatt på 6.000kr per år. Rabatten reduseres med 1.500kr for hver manglende dugnad/nattevakt. Det er ikke et mål for foreningen å få inn ekstra inntekter, men å få utført nødvendig vedlikeholdsarbeid og øke graden av trygghet.
Foreningens medlemmer disponerer et stort område med flere bygninger. For å holde dette i orden, er vi helt avheng av dugnadsinnsats fra medlemmene jfr. årsmøtevedtak.. Foreningen ser også dugnad som et middel for å oppnå et bedre sosialt samvær i foreningen.
Regelverk for dugnad
Det er mulig å påta seg oppgaver som kan utføres utenom oppsatt tid, men dette må skje i samarbeid med styret.
Oppmøte og registrering skjer på foreningens kontor, vær på plass senest 10:00. Det er ikke OK å ta ferja som går 10:00 fra byen. Dette er nødvendig for å få godkjent dugnaden.
Lunsj er 12:00
Dugnaden avsluttes 16:00
Det er pålagt alle å bringe verktøy/redskap tilbake, etter endt dugnad, til det stedet dette skal oppbevares (vanligvis er dette i verkstedsrommet/kontoret).
Dugnad avsluttes normalt med at alle oppmøtte får et måltid på Kroa (ved bruk av matkupong som man får utdelt ved oppmøte).
Nattevakter - formål og gjennomføring
Nattevaktens formål er:
Å forebygge og hindre tyveri, hærverk og annen skade på medlemmenes båter og utstyr, samt på foreningens bygninger og utstyr. Organisert vakthold gir også grunnlag for rabatt på båtforsikringen.
Å holde ro og orden i havna, herunder å vise vekk uvedkommende.
Å representere foreningen i styrets fravær.
Å gjøre en del arbeidsoppgaver som er nødvendige for foreningens daglige drift.
Påmelding og oppmøte
Medlemmene plikter å gå to nattevakter i året. Hver nattevakt gir 1.500kr reduksjon i medlemskontingenten.
Medlemmer setter seg opp på nattevakt ved å velge ønskede dato her
Nattevakten er ikke en sovende vakt, men aktiv vakt gjennom hele perioden.
Medlemmer som ikke har satt seg opp innen 31.mai kan bli tildelt vakter av styret.
Medlemmer som ikke er fritatt, har selv det fulle ansvar for at den aktuelle vakten blir dekket enten hun/han selv kan ta den eller ei. Nattvaktene følger den til enhver tid gjeldende instruks for nattevakter.
Vaktenes myndighet og opptreden
Vaktene representerer foreningen. Det ventes at vaktene opptrer vennlig og rolig. Det er viktig at ordensproblemer prøves løst med smidighet og på lavest mulig konfliktnivå. Unngå åpen konfrontasjon. Om det skulle dreie seg om gjester til restauranten, tas saken opp med vertskapet. Ellers kan det være aktuelt å tilkalle hjelp fra styret eller andre medlemmer, og om nødvendig fra politiet.
For å lese hvilke faktiske oppgaver som skal gjøres i løpet av en nattevakt, trykk her
Inspeksjon av området:
-Tyver og inntrengere
Vaktene skal gå inspeksjonsrunder over hele området.
Vaktene bør være på plass ved de siste fergeavgangene på slik at gjester uten nøkkel ikke skader gjerdet ved å forsøke å klatre over. Etter siste fergeavgang skal man også holde utkikk etter personer som bryter seg inn på vårt område for å tjuvlåne joller.
Ukjente personer skal anropes og vises bort fra havna og området. Om nødvendig skal politiet tilkalles.
Utover natten bør man rette oppmerksomheten mer mot selve havna og flytebryggene, da uvedkommende som oftest ankommer sjøveien med båt og slukkede lanterner. Hvis mulig, noter ned registreringsnummer på båten eller kjennetegn på personer. Det understrekes at vaktene må unngå håndgemeng med inntrengere.
Bruk lyskaster med jevne mellomrom, minst en gang i timen etter mørkets frembrudd. Sveip over hele området. Det har avskrekkende effekt.
NB! Vær oppmerksom på blendingsfaren og unngå å sjenere andre sjøfarende.
-Brann
Under inspeksjonsrundene skal vaktene være oppmerksomme på tilløp til brann, og de skal forebygge brann. Bl.a. ved å påse at griller ikke benyttes på området utenom anvist grillplass med oppmurt grill, samt å fjerne linoljete filler fra bygninger mv, og påtale hvis
noen røyker inne i foreningens bygg. Her er det røyking forbudt.
Vaktene plikter å sette seg inn i hvordan foreningens brannslukningsutstyr virker og hvor det er, som man kan lese mer om her
-Fortøyninger, lekkasjer og slående fall
Alle brygger inspiseres minimum to ganger i løpet av vakten.
Hvis fortøyninger er så dårlige at båten eller bryggeanlegget kan utsettes for skade, eller at det er fare for båten, utbedrer vakten forholdet på best mulig måte og kontakter eier.
Hvis det oppdages lekk båt som trenger umiddelbar, så lenses båten med lensepumpe fra vaktrommet (husk journalføring i vaktprotokoll).
Hvis fall på seilbåter står og slår mot masten til sjenanse for andre, beslås de. Eieren kontaktes dersom det har vært behov for å utbedre mangler eller skader.
-Sjenerende støy, høy musikk etc.
Be på en høflig måte vedkommende dempe seg. Om dette ikke etterkommes, sjekk om det er gjestebåt og vis i så fall båten bort. Noter bryggeplass og registreringsnummer eller andre kjennetegn i vaktprotokollen, eller send epost til styret.
Gjester
-Medlemmenes gjester
Medlemmene svarer for sine gjester. Om det oppstår problemer med gjester til et medlem tas det opp med medlemmet, eventuelt rapporteres skriftlig til styret.
-Medlemmer fra de andre foreningene
Medlemmer fra de andre foreningene på Hovedøya har adgang til vårt område. De øvrige foreningene behandler brudd på ordensreglene på vårt område som om det hadde skjedd på eget område. Om det oppstår problemer med dem, rapporteres det til styret som tar saken opp med vedkommende forening. Prøv å få rede på navn og forening, gi eventuelt en beskrivelse.
-Restaurantgjester
Utenforstående gjester som kommer med ferga, skal ha forhåndsavtale med vertskapet slik at de låser dem inn og ut.
En del problemer kan unngås om vaktene på enkelte varme kvelder møter opp ved porten ved fergeankomstene og påser at uønskede besøkende ikke kommer inn i dragsuget på våre medlemmer.
Gjester som kommer sjøveien skal henvises til kroas gjestebrygge
Utstyr og rutiner
-Medlems-, båt-, og bryggeliste
Disse listene ligger i en egen svart perm på vaktrommet. De brukes bl.a. for å finne frem til eier av båt/båtplass.
-Elektrisk lensepumpe
Brukes i nødstilfeller ved lensing av båter. OBS! Lensepumpen må ikke gå uten tilsyn, da den ikke tåler å gå tørr. Pumpen bringes normalt tilbake til vaktrommet etter bruk. Bruk, utlån og tilbakelevering skal føres i vaktprotokollen.
-Vaktvester
Fluoriserende vester, merket RB VAKT, skal alltid benyttes for at det aldri skal være tvil om hvem som er på vakt.
-Førstehjelpsskap
Brukes ved småskader
Hva skal hvor?
Her er en liste over ofte stilte spørsmål om hva som skal hvor:
Ting som skal kastes:
Husholdningsavfall/vanlig søppel/glass: kastes i konteiner ved flaggstangen (kart)
Rent trevirke (ikke impregnert): brukes som fyringsved på kroa og legges her: (kart)
Ikke-rent trevirke: egen kasse ved flaggstanga (kart)
Store batterier/vanlige 12V batterier til start og forbruk: egen kasse ved flaggstanga (kart)
Små batterier slik man bruker i fjernkontroller, lommelykter osv: plassers i en rød kasse som står inni en tidligere kjøkkenbenk fra kroa ved flaggstangen (kart)
Lyspærer: plassers i en rød kasse som står inni en tidligere kjøkkenbenk fra kroa ved flaggstangen (kart)
EE-avfall: egen kasse ved flaggstanga (kart)
Metal: egen kasse ved flaggstanga (kart)
Gammelt tauverk: kastes i konteiner ved flaggstangen (kart)
Spillolje, tomme spraybokser, oljefilter, farlig avfall og andre kjemikalier: sorteres og plasseres i miljøcontainer (kart)
Pant: Står en dunk utenfor motorcontainer (kart)
Ting som skal oppbevares, PS! det er kun faste medlemmer som kan lagre gods på området, det er ikke anledning for sesongmedlemmer å oppbevare saker utenfor egen båt:
Presenninger, vintermatter, tomme kanner: loftet på snekkerskuret (kart)
Påhengsmotorer, drivstoff, gass: Motorcontainer (se eget punkt om bruk av motorcontainer) (kart)
Presseningsstativ: hylle/rack ved gjerdet/vinjsehuset (kart)
Krybber/sålestykker østslippen: moloen
Krybber/sålestykker storslippen og vestlippen: egen sortering av slippbas
Båtputer - loftet på båthuset i bryggebod
Generelt båtutstyr til egen båt - skap i båthuset, IKKE brennfarlige ting i skapet, det er forbudt!
Joller på land: moloslippen (se eget punkt om dette her)
Ofte stilte spørsmål
Hvor finner jeg medlemskortet?
Det finner du etter innlogging på “Min side” hvor det står “Medlemskort”. lagre bildet som dukker opp på mobilen så slipper du å logge inn hver gang.
Hvor kan jeg kaste x, y eller z?
Se her.
Hvor kan jeg oppbevare x, y eller z?
Se her.
Jeg vil skaffe større båt og trenger derfor større plass, hva gjør jeg?
Da må du gå inn på Min side og fylle ut informasjon under “Venteliste for plass og plassbytte”
Jeg har begrenset mulighet til å delta på tunge fysiske dugnader, kan jeg slippe dugnader?
Nei. Foreningen baseres på dugnadsinnsats, men i samråd med styret så kan vi finne oppgaver som kan er mulig å gjennomføre. Dersom man ikke finner egnede oppgaver blir rabatten på årsavgiften redusert, les mer her.
Når og hvor skal jeg lese av strøm?
Se instruks om strøm og avlesning her.
Hvor skal jeg plassere jolla om vinteren?
På “Moloslippen”, se instruks om opp og utsett her.
Jeg har meldt meg opp til nattevakt, men har blitt syk, hva gjør jeg?
Du kan bytte tidspunkt for nattevakt inntil 72timer før vakten. Dersom du blir syk etter denne fristen, må du sende epost til styret.
Har foreningen noen Facebook side?
Ja, det finnes en offisiell side her og en lukket gruppe som kun er for medlemmer med plass som finnes her.
Hvor passer nøkkelen min?
Nøkkelbrikken passer til inngangsport, båthus og snekkerskur. Har du mistet nøkkelbrikken eller trenger flere så kan det bestilles og hentes på kontoret mot en avgift. Det er begrenset hvor mange nøkkelbrikker hvert medlem kan få utlevert.
Vanlig nøkkel passer til motorkonteiner og bryggebod på loftet i båthuset. Har du ikke vanlig nøkkel så kan det bestilles og hentes på kontoret. Det er kun en nøkkel per faste medlem som utleveres, pris er 1.000kr.
Hvem og hva slags rabatt får man på kroa?
Medlemmer (med gyldig medlemskort hentet fra Min side) med familie og inntil to gjester i samme selskap som bestiller og betaler sammen får følgende rabatter:
Pris for øl og vin skal være 2 ganger innkjøpspris inklusive MVA.
Det serveres til en hver tid en middagsrett («dagens») til en pris som gjør at den for medlemmene koster ca. 140 kr. For øvrig gis det en medlemsrabatt på 35%, unntatt is og sjokolade som selges til kioskpris.
Det er ikke tillatt med rabatt på brennevin.
Medlemsservice
Informasjon til medlemmene gis i hovedsak på foreningens hjemmeside www.revierhavnen.no, men informasjon legges også ut på Facebook og noen ganger som oppslag på foreningens havneområde.
Kontoret er bemannet når det er dugnad, kom gjerne innom hvis du har spørsmål.
Medlemsmøte avholdes før årsmøtet. Nærmeste helg til St.Hans arrangeres RB-dagen som vanligvis tar for seg temaene sikkerhet, sjømannskap, ferdighet og maritim tilrettelegging for barn og ungdom. Nest siste lørdag i august arrangeres Hovedøyafestivalen på uteplassen ved båthuset.
Foreningen arrangerer vår- og høstfest Kroa.. Foreningens effekter (vimpler og tskjorter) kan fås kjøpt på kontoret når dette er betjent.
Henvendelser kan sendes til styret@revierhavnen.no
Interaktivt kart
For å se et interaktivt kart over området, inkludert navn på bygninger, brygger, fasiliteter med her, klikk her.
Branninstruks
Formål med denne instruksen er å gi retningslinjer for forebyggende tiltak mot brann eller branntilløp og for å utføre effektiv slukning slik at bygninger, havn og anlegg sikres på best mulig måte mot brann.
Brannforebyggende tiltak
Engangsriller skal ikke benyttes på området utenom anviste grillplasser med oppmurt grill.
Det er forbudt med åpen ild eller å røyke inne i Båthuset (inkl. vaktrommet), Masteskuret, Snekkerskuret, Motorcontainer og miljøcontainer.
Alle medlemmer plikter å sette seg inn i hvordan foreningens brannslukningsutstyr virker og hvor det er. Detaljert oversikt vil bli lagt ut her om kort tid.
Det er ikke tillatt å oppbevare ildsfarlig væske i Båthuset!
Det skal ikke lagres noe oppe på skapene eller på utsiden i Båthuset!
Det skal ikke lagres noe i ganger eller utenom anvist plass slik at det er til hinder for rømningsveiene!
På grunn av brannfare er båteieren ansvarlig for at plassen under og omkring båt i opplag er fri for brennbart avfall. (Spesielt utsatt er selvantenning av pussefiller m/linolje). Dette gjelder spesielt under vårpussen.
Avfall etter vårpussen behandles i følge plan for avfallshåndtering
Ved arbeid på båt som involverer brannfare/varmgang osv må man ha tilgjengelig slukkeutstyr.
Medlemmet plikter å sikre sin båt mot brann
Alle båter, skal som et minimum, ha et 2kg godkjent ABC pulverapparat.
Båtens brennstoffanlegg, koke- og varmeutstyr samt det elektriske anlegg skal som et minimum, fylle offentlige myndigheters standarder og forskrifter samt forsikringsselskapets krav.
Alle båteiere skal foreta en årlig kontroll av brannslokningsapparatene om bord.
Det anbefales å montere apparatet horisontalt i båten for å forhindre at pulveret i apparatet ikke klumper seg. Hvis apparatet er montert vertikalt skal det tas ned og snus gjentatte ganger et par ganger i året.
Landstrømkabel og elektrisk tilkobling
Les mer om godkjente kabler og strømsikkerhet her.
Bekjempningsutstyr mot brann
Formål med denne instruksen er å gi retningslinjer for forebyggende tiltak mot brann eller branntilløp og for å utføre effektiv slukning slik at bygninger, havn og anlegg sikres på best mulig måte mot brann.
Kart over brannslukningsapparater finnes her.
Dette punktet er under revisjon i forbindelse med utbedring av brannvern
Brannslanger er montert i
Båthus inngang
Båthusloft
Båthus nordre nødutgang.
NB! Brannslangene er ikke tilknyttet vintervannforsyningen.
Håndslukkeapparater (6 kg pulver)
Er montert på bryggene
Brannsentral og følere
Håndslukkeapparat Co2
Nødbrannpumper og utstyr for brannbekjempelse er plassert:
I pumpehuset.
Div. utstyr for å kappe fortøyninger:
I hver boks på bryggene hvor det er brannslukkingsapparat vil du også finne kniv til å kappe fortøyninger
Hovedbrytere for el-strøm
Hoved-bryter for strømforsyning er i Pumpehuset.
Brannvarslingssentral utenfor vaktrommet
Havne-, brygge- og fortøyningsinstruks
Formålet med denne instruksen er å gi retningslinjer for: medlemmets plikter, sikkerhet, fortøyning, rutiner i havnen og ordensregler.
Instruksen er en del av medlemmenes plikter hjemlet i foreningens vedtekter §§ 6, 7 og 8.
Henvisning av plass i anlegget
Båtplass anvises av havneansvarlig.
Definisjon av båter/joller
Alle båter, inklusive joller, som er registreringspliktige, skal være forskriftsmessig registrert, og som et minimum ha ansvarsforsikring.
a) Jolle er i foreningens vedtekter definert som: ”Åpen slepejolle uten dekk og vindskjerm, maks 12 fot og maks 9,9 hk motor." Jolleplass på vannet tildeles etter søknad. De som ikke får plass på vannet må oppbevare båten på land eller på egen båt. Joller skal ikke "slenge" bak moderbåten til sjenanse for andre båter.
b) Båt nr. 2 er i foreningens vedtekter definert som: ”Større joller og lignende opp til 17 fot kan etter skriftlig søknad gis plass på fortrinnsvis ukurante plasser.”
Det må søkes om plass for båt nr 2 hvert år. Tilleggskontingent for båt nr 2 betales etter satser fastsatt av styret. Hvis båt nr 2 er større enn 17 fot må det betales ordinær sesongkontingent.
Klikk HER for å komme til søknadsskjema
Regler for bobåter
Revierhavnens Baatforening er ikke tilrettelagt for bobåter eller ment å være en havn for fastboende i båt. Det er allikevel anledning til å bo i sin båt i perioder dersom følgende tillegg til Bryggereglementet følges:
Alt utslipp er forbudt, inkl. gråvann, septik, oljesøl, o.l. Tømming sommerstid må skje via godkjent tømmeanlegg eller septik-/tankbil.
Ingen båter har septiktank som er stor nok til en hel vinter og derfor må alle bobåter bruke toalettene på land.
RB har ikke har septikmottak eller tømmestasjon på vinterstid.
Toalettene på land skal ikke benyttes til tømming av bærbare tanker.
Det er tilgang til ett strømuttak per båtplass.
Utstyr/løsøre kan ikke oppbevares på brygger eller utriggere.
Ved bruk av vannslange til spyling, fylling av vanntank, o.l. må vannet skrus av og slangen ryddes umiddelbart etter bruk.
Ved bruk av dusj og toalett i klubbhuset må alle personlige eiendeler tas med etter bruk.
Det er ikke fasiliteter for lagring av personlige eiendeler i klubbhuset. Det er heller ikke lov å tørke klær i båthuset.
Gjentatte overtredelser av disse reglene vil kunne føre til forbud mot å bo ombord og bortvisning fra havnen.
Endring av medlemsforhold /-båt.
Styret skal til enhver tid holdes skriftlig underrettet om endringer i det enkelte medlems forhold til foreningen, så som kjøp – salg og bytte av båt, overgang til medlemskap uten båt, adresseforandring og lignende.
a) Bytte til større båt: Dersom dette krever ny, større plass, må det søkes på forhånd. Søknaden må godkjennes av styret ved havneansvarlig, før båten legges i anlegget. ( Skjemaer for dette utleveres på kontoret eller hentes på foreningens hjemmeside. www.revierhavnen.no)
b) Bytte av båtplass: Det gis ikke anledning til at medlemmene bytter båtplass seg imellom eller flytter utriggere uten samtykke av havneansvarlig.
c) Utleie av båt: ”Et medlem som låner bort – eller leier bort sin båt i vinnings hensikt – til andre enn medlemmer i foreningen, har ikke vedtekt til å bruke foreningens havn som base for utlånsvirksomheten. Medlemmet har ikke anledning til å fremleie eller låne bort sin bryggeplass, jolleplass eller skap”. Jfr. vedtektene § 8,3.
d) Flytte til boblehavn vinterstid: Se eget pkt. "Boblehavn".
Fortøyning
Medlemmene skal fortøye etter god maritim skikk.
a) Fortøyningene skal dimensjoneres etter båtens tyngde og etter verst tenkelige vær. Det anbefales som et minimum å benytte 14 mm tau opp til 24 fot og 16-20 mm for større båter.
b) Alle båter over 28 fot eller 3 tonn skal sikres med spring på begge sider for å minske belastning på både båt og bryggeanlegg.
c) Det skal benyttes gummi rykkdempere (fjærer aksepteres ikke) og innspleisede godkjente kauser.
d) Fortøyningene skal sikres mot skamfiling.
e) Ikke fortøy båten for ”tight” da den skal ha noe å gå på i fortøyningene.
f) Alle båter skal ha fendere av riktig størrelse for å beskytte egen og andres båt. For båter som ligger på enden av bryggen kan det også være riktig å benytte kulefender mot nabobåt pga sjø fra passerende båter.
Bryggeplass og båtstørrelser
Hvilken plass du bør søke på beror på hvor stor din båt er, under kan du lese om hvordan plassene beregnet og målt opp hos oss
Bomlengde:
Dette er fortøyningsbom totale lengde.
Maks. anbefalt båtlengde:
Båtlengde er bomlengden + 20%. (Eks. 8m bomlengde = maks. 9,6m båtlengde)
C-C:
Brukes IKKE vi pr.dato
LYS:
Dette er lysåpningen på båtplassen, dvs. bredden målt fra bomrør til gangdekke.
PS: Lysåpningen hos oss kan variere opp ad i noen cm.(Eks.en 3,0m plass type kan være 3,3m)
Maksimal båtbredde:
Her anbefales at det er plass til en fender mellom båt og utriggere.
Plasstype: 2,0m
Lysåpning: 2,0m+
Maks båtbredde: 1,9m
Standard bomlengde: 5m
Maks anbefalt båtlengde: 6m
Plasstype: 2,5m
Lysåpning: 2,5m+
Maks båtbredde: 2,4m
Standard bomlengde: 5m
Maks anbefalt båtlengde: 6m
Plasstype: 3,0m
Lysåpning: 3,0m+
Maks båtbredde: 2,9m
Standard bomlengde: 6m
Maks anbefalt båtlengde: 7,2m
Plasstype: 3,5m
Lysåpning: 3,5m+
Maks båtbredde: 3,3m
Standard bomlengde: 7m
Maks anbefalt båtlengde: 8,4m
Plasstype: 4,0m
Lysåpning: 4,0m+
Maks båtbredde: 3,8m
Standard bomlengde: 8m
Maks anbefalt båtlengde: 9,6m
Plasstype: 4,5m
Lysåpning: 4,5m+
Maks båtbredde: 4,3m
Standard bomlengde: 9m
Maks anbefalt båtlengde: 10,8m
Plasstype: 5,0m
Lysåpning: 5,0m+
Maks båtbredde: 4,8m
Standard bomlengde: 10m
Maks anbefalt båtlengde: 12m
Strøm
På alle brygger skal det være et strømopplegg/strømsøyle som er montert opp etter Forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg (FEL), Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) retningslinjer for antall kontakter pr kapsling og Forskrift Maritime Elektriske Anlegg (NEK 400-7-709.530.02.03) for å unngå farer knyttet til lange skjøteledninger, skal det ikke være mer enn 10 m fra stikkontakt til fortøyningsplass + avstand ut til tilkoblingspunkt på båt. Denne instruksen er til for å få en sikker strømforsyning til din båt. Landstrømkabel skal være olje-, vær- og kuldebestandig gummi-/silikon-/Polyuretankabel beregnet for utendørs bruk og av minimumskvalitet:
H07RN-F (NMHVO/H07BQ-F/A07RN-F /RDOE) 3x2,5mm til kurs sikret med 16A og støpsel skal være av minimumskvalitet
AP 216-6/CEE IP44/EN 60309.
Plastkabler og Schukostøpsel godtas ikke i henhold til regelverket se mer i punktet under.
Medlemmet er selv ansvarlig for å lese av egen måler:
Avlesningen skal gjøres når medlemmet tar plassen i bruk første gang, senest ved avslutning av sommersesongen (15 oktober), senest ved avslutning av vintersesongen (15 april), ved utmelding og plassbytte.
Resultatet av avlesningen skal leveres via Min side ved å scrolle ned til “Strømavlesning”.
Strømsøyle, Landstrømkabel og elektrisk tilkobling på brygga
På alle brygger skal alle ledninger være godkjente. Det gjelder hele året, men er spesielt viktig om vinteren. Is og snø kan føre til strøm på avveier. Sikringer går, og båter mister strømmen. I verste fall kan kortsluntinger ta strømmen til bobleanlegget.
Strøm på “avveie”, i saltvann, kan også føre til at propeller blir “spist opp”.
Landstrømkabel skal være olje-, vær- og kuldebestandig gummi, silikon eller polyuretankabel beregnet for utendørs bruk.
Ingen kabler skal være i plast, og ingen skal ha skjøter på utsiden av båtens kahytt.
Det skal altså kun gå en enkelt ledning helt fra stikkontakten og inn i båten.
Eksempler på godkjente kabler:
Støpt plugg
Integrert strekk- og bøyningsavlastning
CEE IP 67 3 x 2,52 mm
Blir ikke stiv i kulde. Sverter ikke på båt
Beste kvalitet (farge: gul, blå eller orange)
Skrudd plug
CEE IP 44
3 x 1,5 – 3 x 2,52 mm
Sort gummikabel
Kan sverte på båt
NB! I de tilfeller hvor det ved inspeksjon registreres jordfeil på båtens kabel/elektriske opplegg vil styret varsle med en gang. Neste gang kappes støpselet fra kabelen for å unngå at den settes tilbake i kontakten.
Hvis kabelen strekkes over bryggen skal den festes ned mellom bordgangen i brygga (eller stripses) slik at man ikke snubler i denne.
Det er ikke tillatt å koble seg på med 2 kabler (til hvert sitt uttak) uten tillatelse fra styret.
Sørg for at kabelen ikke ligger slik at den kan falle i sjøen (festes med en strikkanordning). Hvis støpsel har falt i vannet MÅ denne tørkes helt før den igjen settes inn i stikkontakten på strømsøylen. Bruk deretter CRC eller liknende.
Skjøt mellom elektrisk post og båt er ikke tillatt.
Enhver som benytter strøm er pålagt å sikre mot utilsiktet utkobling som jordfeil og overbelastning.
Når kabel ikke er i bruk skal den være frakoblet. Kabel som er ført om bord uten å gå via tildelt kontakt med måler, blir koplet fra uten varsel til båteier. Det samme gjelder når feil og mangler oppdages.
Representanter for båtforeningen har inspeksjonsrett til å sjekke at kravene er oppfylt
Hvilke regler gjelder for tilkobling av strøm for båter som ligger på land
Permanent tilkopling av strøm til båt på land tillates ikke på grunn av overbelastning og brannfare (vårt elektriske anlegg på land har mangelfull- og underdimensjonert tilførselskabel og sikringsopplegg. Beklagelig nok kan dette ikke for tiden oppdimensjoneres)
Skjøteledning og støpsel som benyttes skal være godkjent for utendørs bruk, av samme type som på bryggene..
Strømtilkobling for båter som ligger på land er kun for kortvarig bruk, og under oppsyn, til opplading av batterier, støvsuging, sliping, polering og lignende.
Skjøteledning som ikke er i bruk skal fjernes fra strømuttak.
Brannsikringsplikt av egen båt
Alle båter, skal som et minimum, ha et 2kg godkjent ABC pulverapparat.
Båtens brennstoffanlegg, koke- og varmeutstyr samt det elektriske anlegg skal som et minimum, fylle offentlige myndigheters standarder og forskrifter samt forsikringsselskapets krav.
For gassfyrte anlegg se forskrift i Lovdata - FOR 1983-10-20 nr. 1580: Forskrift om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt ombord på fartøy. (Utskrift av denne ligger på vaktrommet.)
Alle båteiere skal foreta en årlig kontroll av brannslokningsapparatene om bord.
Det anbefales å montere apparatet horisontalt i båten for å forhindre at pulveret i apparatet ikke klumper seg. Hvis apparatet er montert vertikalt skal det tas ned og snus gjentatte ganger et par ganger i året.
Les mer om brannsikring her.
Boblehavn
Alle medlemmer har rett til å ligge i boblehavn om vinteren. Normalt har man båten i bobleanlegg fra 1. oktober til 1.april.
Foreningen har boblehavn i Østhavnen. De som ønsker å ligge i boblehavn, og som normalt ligger i Vesthavnen må flytte båten til Østhavnen. Dette skal søkes om her og havneansvarlig vil tildele plass.
Medlemmer som ligger i boblehavn på vinteren har rett til ett oppsett på tralle etter at ordinært utsett er ferdig. Oppsett bestilles hos Slippbas. Oppsettets varighet er normalt 3-4 dager, men det kan avtales med Slippbas om lengre opphold er mulig.
Når man bytter fra vinterhavn til sommerhavn så må strøm leses av.
Orden på bryggene
På grunn av sikkerhetsmessige årsaker er det ikke tillatt å bruke bryggen(e) til lagringsplass for personlige eiendeler. Joller skal ikke ligge på bryggen, men henvises til opplagsplass på land og til eventuell bøyeplass. Bruk av engangsgriller på bryggene er forbudt.
Det er vannposter på alle brygger samt røde bokser som inneholder brannslukkingsapparat og kniv til å kutte fortøyninger om en båt skulle begynne å brenne og man må få den vekk fra brygga.
Inspisering av båt og bryggeplass - Utbedring av mangler
Ethvert medlem plikter omgående å etterkomme påbud om utbedring av dårlig fortøyning, fendring eller av anlegg som etter styrets oppfatning kan utgjøre en brannrisiko.
a) Inspeksjon: Havnesjeansvarlig og styrets medlemmer har rett til å gå ombord i enhver båt for å inspisere anlegg som kan utgjøre en potensiell brannrisiko eller for å legge igjen et skriftlig påbud. Neglisjering av gitt påbud gir styret rett til å landsette båten for eiers regning, eller til eventuelt å fjerne farlig utstyr, eller utbedre det påklagede forhold for eiers regning. Nødvendig lense- og bergningsarbeid som utføres, skal betales av eieren.
b) Sikring av egen og annens båt: Alle medlemmer har plikt til – uten opphør – å delta i sikring av egen og annens båt når det er fare for at skade eller havari kan oppstå på opplagsplass eller i havneanlegget. Melding om dette skal straks gis til styret eller annen tillitsmann i foreningen.
Områdeinstruks
Formålet med denne instruksen er å gi retningslinjer for medlemmets plikter vedr. brannsikkerhet, rutiner og ordensregler for benyttelse av foreningens bygninger og fellesarealer. For å se et kart over området og byggene, klikk her.
Avfallshåndtering
Utstyr fra båten som ikke går inn under vår avfallsavtale med kommunen, som deler av båt/motor/kjøleskap/skrap/innredninger/presenninger/ og lignende, skal eieren selv fjerne fra området (ta med seg hjem).
Les mer om hva som skal hvor her.
Miljøcontainer/farlig avfall
Instruks for bruk av miljøcontainer er under revisjon i 2023, men i korte trekk så skal spillolje, tomme spraybokser, oljefilter, farlig avfall og andre kjemikalier sorteres og plasseres i miljøcontainer (kart)
Andre miljøtiltak
Se vår egen miljøside her.
Overtredelse av rutiner for avfallshåndterings vil føre til advarsel og, ved gjentatte overtredelser, tap av medlemskap.
Instruks for opp- og utsett
Mange velger vinteropplag i boblehavn. Dette gir fordeler som bruk av båten til alle tider av året forutsatt at havnen er isfri. Oppsett for rengjøring og stoffing av båten avtales med Slippbas etter at alle båtene er satt ut på våren. Vanligvis står båter på tralla fra søndag til onsdag eller onsdag til søndag.
Opp- og utsett utføres av frivillige medlemmer i foreningen, ledet av en slippbas. Henvendelser fra medlemmene angående opp- / utsett rettes til slippbasen(e).
Basen tar avgjørelser og skal samarbeide med de andre basene om hvor det er mest hensiktsmessig å sette opp de forskjellige båtene.
Slipper
Det er fire slipper i anlegget med følgende begrensninger i forhold kjøldybde og vekt:
Vestslippen (kart), nærmest Munkebrygga: Båt uten kjøl opp til 4.000 kg.
Storslippen (kart), midt på området: Båt uten og med kjøl inntil 1,80 m. og opp til 6.000 kg. Opp-/utsett avhengig av tidevann.
Østslippen (kart), via hjullaster: Båt uten eller med kjøl inntil 1,60 m. og opp til 4.000 kg.
Moloslippen (kart), er brukes for oppsett og oppbevaring av joller
Østslippen setter båtene rett på grunnen i opplagsstativ, mens de to andre skyver båtene inn på løp.
Ingen båt kan sjøsettes eller slippsettes før medlemskontingent og innskudd er betalt.
Opp- og utsett av båter, høst og vår, skjer til fastsatte tider. Medlemmet avtaler i god tid plassering på løp med slippbas. Dato for opp- og utsett for de respektive løp blir opplyst via årshjulet. Medlemmet plikter å ha båten klar til fastsatt dato og selv være tilstede i god tid slik at forsinkelser unngås. Unnlatelse av dette medfører gebyr fastsatt av årsmøtet. Utenom disse tider kan man få satt opp eller ut sin båt etter avtale er inngått med styret om tilfeldig oppsett.
Medlem som ønsker å sette ut før utsett dato, må betale flyttegebyr for eventuelle båter som må flyttes. Det forutsettes at det er mulig i forhold til båttype og plass i anlegget.
Opplag på land
Medlemmet må ha godkjente sålestykker/båtkrybbe (godkjent av Slippbas) for oppsett på land/løp. Under vises et eksempel på sålestykke for motorbåt som kan benyttes på løp og ev på land. For seil- og kjølbåter bør en kontakte andre med erfaring.
Les her om spesifikke regler for oppsett og utsett
NB! For snekker eller tilsvarende båter benyttes 2 stk “Sålestykke foran”
Det skal kun benyttes duse farger i brunt og grønt på presenningene.
Styret gis rett til å inndra presenninger som bryter med dette.
Vis hensyn ved sliping hvis noen av nabobåtene driver med lakking.
På grunn av brannfare er båteieren ansvarlig for at plassen under og omkring båt i opplag er fri for brennbart avfall. (Spesielt utsatt er selvantenning av pussefiller m/linolje). Dette gjelder spesielt under vårpussen.
Ved arbeid på båt som involverer brannfare/varmgang osv må man ha tilgjengelig slukkeutstyr.
Medlemmene skal holde orden på sin opplagsplass så vel under opplag som under oppussing. Før utsett skal plassen ryddes. Områdeansvarlig og Slippbas har rett til å nekte utsett før dette forhold er ordnet.
Båteier er ansvarlig for at krybbe/sålestykker er i forsvarlig stand under hele oppsettet, til og med utsettet på våren. Krybbe/sålestykker må være klar til bruk før oppsettet starter. Slippmannskapet kan avvise båter med mangelfull utstyr. Dette kan være krybbe/sålestykker i dårlig forfatning, med råteskader, slarkete sammenføyninger eller som ikke passer til båten.
Krybber og sålestykker som må utbedres, blir merket av slippmannskap med rosa/rød spraymaling, og malte deler må byttes/repareres før neste oppsett. Slippkoordinator følger opp pålegg om utbedring og sikrer at medlemmet ikke gis oppsettplass før utstyret er utbedret.
Ved oppsett skal båteier komme med båten til avtalt tid. Dersom båteier kommer for sent, kan vedkommende miste plassen. Hvis det er kapasitet, kan båteier evt. få plass senere/på et annet løp.
Ved utsett skal båteier være på Slippen i god tid før oppsatt tid. Kommer båteier for sent, og slipp-mannskapet må rigge om/flytte båten, ilegges et flyttegebyr på 1.500 kroner som faktureres fra styret. Slippmannskapet fyller ut «Skjema for flyttegebyr ved utsett» og sender dette til styret.
Ved oppsett, og dersom tidevannet tillater det, vil løpene på Storslippen fylles opp i nummer rekkefølge, dvs. fra sjøen og opp mot vinsjhuset. Dette for å gi vinsjfører bedre sikt over oppsettet.
Ved utsett, og dersom tidevannet tillater det, vil løpene på Storslippen tømmes i nummer rekkefølge, dvs. fra vinsjhuset og ned mot sjøen. Dette for å gi vinsjfører bedre sikt over utsettet.
Opp- og utsett tider kunngjøres på foreningens hjemmeside via årshjulet, ta kontakt med slippkoordinator ved spørsmål (kontaktinfo finnes i regler for oppsett og utsett).
Medlemmene må likevel holde seg orientert i tilfelle endringer. Eventuelle endringer legges på foreningens hjemmeside og Facebook. Ved tvil kan slippkoordinator kontaktes.
Når båter spyles ved opptak, må skjell, tang o.l. fjernes fra slippområdet for å unngå forsøpling og vond lukt. River, trillebår og høytrykksspyler er tilgjengelig i foreningen. PS! i 2023 jobbes med en felles løsning for hvordan best kan håndtere spyleavfall.
Søppel av alle slag, f.eks. malingsbokser, kluter, plankebiter og flasker m.m. skal fjernes av båteier og kildesorteres henhold til avfallshåndteringsinstruksen. Dersom plassen ikke er ryddet før utsett, vil medlemmet bli ilagt ryddegebyr inntil 1.500 kroner som faktureres fra styret.
Slippmannskapet fyller ut «skjema for Ryddegebyr ved utsett på slippene», og sender dette til styret.
Båteier er selv ansvarlig for skader på båt og båtutstyr, inkl. båtkrybbe/-stativ/sålestykker.
Alle båter skal være forsikret. Båteier skal på forespørsel vise forsikringsbevis.
Merking og plassering av gods
Absolutt alt av ting og gods, innbefattet joller og utenbordsmotorer, som lagres på foreningens område, skal være merket med medlemmets navn, medlemsnummer og inneværende år, dette må oppdateres hvert år. I motsatt fall betraktes det som herreløst gods og tilfaller foreningen som via styret har rett til å håndtere dette som avfall uten at eier har krav på å bli varslet, foreningen er heller ikke erstatningsansvarlig for umerket/feilmerket gods som blir fjernet.
Det er utarbeidet en plan som beskriver hvor medlemmer kan oppbevare merket utstyr. Se her.
Båthuset (kart)
1 etg.
Hovedrommet består av oppbevaringsskap. Ordinære medlemmer kan ved skriftlig henvendelse til styret søke om eget skap. Det er kun anledning til å disponere ett skap. Ved utdeling, blir navn og medlemsnummer påført av styret og en må selv sørge for å låse skapet med hengelås.
NB! Ildsfarlige væsker må ikke oppbevares i skapene.
Vestre rom er i dag vaktrom for nattevaktene. Det østre er verktøyrom.
I den nordre enden er det to dusjer, WC og vaskerom. Det er også et eget bad for kroas ansatte, dette er merket med “Kroas ansatte”
Rommet nord-øst i Båthuset med egen utvendig inngang disponeres av vertskapet på kroa.
Rommet ved siden av er ”Laderommet” som benyttes til redskapsbod..
2. etg.
Loftet er inndelt i boder merket med navn på hver brygge. Se viktig informasjon om merking av gods her.
Det er rømningsvei med utfellbar stige i nordenden av loftet!
Midtgangen skal alltid være fri pga krav til rømningsvei. Eiendeler lagret i midtgangen/oppe på skapene blir å betrakte som herreløst gods og blir fjernet, foreningen er ikke erstatningsansvarlig for herreløst gods som blir fjernet.
Bruk av åpen ild, inkl. røyking, er forbudt i Båthuset!
Det er ikke tillatt å oppbevare ildsfarlig væske i Båthuset!
Det skal ikke lagres noe oppe på skapene eller på utsiden.
Det skal ikke lagres noe i gangen på loftet da dette er rømningsvei!
Hver brygge holder orden på sin loftsbod.
Skap til nye hovedmedlemmer tildeles etter venteliste ved henvendelse til styret.
Ingen må ta i bruk skap utenom etablert ordning.
Historien om båthuset kan leses her.
Kroa (kart)
Kroa er stort sett åpen for medlemmer fra påske til båtoppsettet er ferdig på høsten. I lavsesongen er den kun åpen i helgene, i høysesongen hver dag. På Kroa vil medlemmer med familie og inntil to gjester i samme selskap som bestiller og betaler sammen få rabatt på mat og drikke mot fremvisning av medlemsbevis: Pris for øl og vin skal være 2 ganger innkjøpspris inklusive MVA. Det serveres til en hver tid en middagsrett («dagens») til en pris som gjør at den for medlemmene koster ca. 140 kr. For øvrig gis det en medlemsrabatt på 35%, unntatt is og sjokolade som selges til kioskpris.
Det er ikke tillatt med rabatt på brennevin.
Medlemsrommet på kroa (inngang til venstre for peisen) er åpent for alle medlemmer i kroas åpningstid.
Besøk gjerne kroas egen hjemmeside eller deres facebook side.
Historien om Kroa kan leses her.
Masteskuret (kart)
Skuret er beregnet til vinterlagring av master. Det har etter hvert blitt mange seilbåter i foreningen og det blir trangt om plassen. Alle må ta hensyn til det.
De store tunge mastene må ligge nede. De lette øverst.
Bommer skal ikke ligge i hyllene, men bak i skuret.
Salingshorn og lignende skal demonteres før mastene legges på plass.
Lanterner og lignende som kan skades bør beskyttes.
All bruk av åpen ild og røyking er forbudt!
Alt som legges inn skal merkes med navn/medlemsnr. og inneværende år som må oppdateres hvert år.
Historien om masteskuret kan leses her.
Mastekrana (kart)
Det må alltid være en kyndig person tilstede for å påse riktig handtering av utstyret.
Mastekrana kan løfte 400 kg.
Den veives inn eller ut, uten å slå over noen sperr eller gir.
Medlemsrommet på kroa (kart)
Medlemsrommet er forbeholdt medlemmer av foreningen
Det skal alltid være tilgjengelig for medlemmer når Restauranten er åpen. Det kan unntaksvis dispenseres fra denne regel.
Styret kan disponere rommet utenom åpningstid hvis foreningsaktiviteter el. skal avvikles.
Ved spesiell tilstrømning av gjester, sperrer vertskapet av, slik at inneverandaen og uteverandaen blir forbeholdt medlemmer.
Motorkonteiner (kart)
Motorkonteineren er beregnet til oppbevaring av påhengsmotorer i vinterhalvåret. Bensintanker og ildsfarlig væske kan oppbevares i konteineren.
All bruk av åpen ild og røyking er forbudt!
Motorkonteiner er låst med hengelås som kan åpnes med medlemmers nøkkel og blir avlåst av styret mellom 1. november og 15. april. Ønsker en å komme inn i containeren i denne perioden, må styret kontaktes.
Lagring og håndtering av brannfarlig stoff (Brannloven med forskrifter og Temaveiledningen om oppbevaring av farlig stoff). Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære, og Forskrift om brannfarlig vare § 3-3.
Formål: HØY GRAD AV SIKKERHET PÅ BRYGGER, OMRÅDE OG I BYGNINGER
Motorkonteineren er beregnet til oppbevaring av påhengsmotorer og separate bensintanker (og ildsfarlig væske), motorer med integrert bensintank og propangass.
Tillat lagringskvantum (x2 i egen branncelle):
55 liter brannfarlig gass (x2) eksempel Propangass. 55 liter er ca 2x11kg
100 liter brannfarlig væske klasse A (x2) eksempel: Bensin
500 liter brannfarlig væske klasse B (x2) eksempel: Parafin
500 liter brannfarlig væske klasse C (x2) eksempel Diesel
Motorer og tanker bør lagres i denne konteineren når de ikke er påmontert jolle eller er tatt om bord i egen båt. Bensin-/dieselkanner som blir funnet på området og på bryggene blir konfiskert og destruert uten varsel. Det vil si at det ikke er lovlig å lagre dette andre steder enn om bord i egen båt eller i denne konteineren.
BETINGELSER FOR LAGRING
All bruk av åpen ild og røyking er forbudt!
Det tillates lagret kun en motor/bensintank pr. medlem!
Alle motorer, tanker og flasker skal være merket med navn, medlemsnummer og inneværende år som må oppdateres hvert år!
Det er forbudt å lagre plast bensin-/dieselkanner som er bulet ut på grunn av for høy lagringstemperatur.
Det er forbudt å lagre drivstoff i plastkanner som er eldre enn 5 år fra produksjonsdato (alle lovlige kanner skal ha innstemplet datomerke).
Alle tanker skal være helt tette og ikke slippe ut gass.
Alle motorer skal henges tett i tett på firkantstålbraketter (traller for motorer er ikke tillatt da disse beslaglegger lagringsplass)
Det er forbudt å lagre eller bringe inn objekter som kan gi gnist slik som elektrisk håndverktøy og batterier og liknende.
Styret vil hvert år sjekke navn og årstall på alle lagrede objekter og konfiskere og destruere objekter som ikke er i henhold til denne instruksen.
Det må ikke lagres brennbare materialer inn til yttervegg på konteineren.
Det skal forefinnes forskriftsmessig brannslukningsapparat montert lett tilgjengelig ved inngang i konteiner.
Det er forbudt å blokkere lufteventiler oppe og nede ved gulvet.
Motorkonteineren skal skiltes med følgende skilt på alle fire sider:
Snekkerskuret (kart)
Foreningen disponerer materialrommet som er avlåst. Her oppbevares materialer til vedlikehold av bygninger og anlegg samt til prosjekter.
Gjerdesaga skal stå inne på materialrommet som er låst for at ukyndige ikke skal skade seg. Tillitsvalgte har nøkkel som kan lånes ut til kyndige etter avtale.
Det er montert et tvinge–brett på østveggen, som kan benyttes av medlemmer.
Alle som benytter Snekkerskuret må ta hensyn til andre.
Det er ikke anledning til å bruke Snekkerskuret som lagerplass med unntak av pressenninger på loftet.
Om noen nettopp har lakkert eller malt, må det merkes/varsles slik at andre legger merke til det og ikke støver ned arbeidet.
Om noen setter inn materialer for senere bruk, må det merkes med navn/medlemsnummer.
Loftet på Snekkerskuret kan benyttes til oppbevaring av presseninger. Dette må merkes med navn/medlemsnummer og inneværende år som må oppdateres hver år.
NB! Der er ikke anledning til å benytte åpen flamme eller varmepistol
Alle må rydde opp etter seg!
Historen om snekkerskuret kan leses her.
Toaletthus (kart)
Det nordre toalettet er for rullestolbrukere og småbarnstell.
Toalett nr to, tre og fire (regnet fra nord), er for medlemmer og gjester. Toalettene er åpent vinterstid.
Rommet med låst dør er teknisk rom
