Av Leif K. Solberg

Arkitekten og skiløperen Ernst Bjerknes, bror til Vilhelm, gir en malende beskrivelse av området rundt Revierhavnen på 1880 tallet. 1 Båtforeningen var da flyttet utenfor Festningsbryggen. Merk at han bruker betegnelsen «Ravern» om det gamle tilholdsstedet ved Revierhavna: ”I forbindelse med søndagspromenaden på festningen var det nokså almindelig å ta en tur rundt bryggene. Fra Gyldenløves bastion kunde man da gå ned på Festningsbryggen, hvor de store kystbåtene lå ved Utstikkeren. Til høire hadde man båthavnen med alle ro- og seilbåtene fortøiet i lange rader, og til venstre Festningsbryggen med den store kran, den eneste som fantes på bryggene. Den var anbragt på et stort, muret fundament og blev drevet med håndkraft. Den var visstnok beregnet på de største løft man dengang kunde tenke sig. Den var iallfall utstyrt med en mengde store og små tannhjul til overføring av utvekslingen. Uheldigvis var den plasert slik at ingen større skib kunde komme inn til den. «Den store kanonen på festningen» blev visstnok i sin tid tatt i land med den kranen, men jeg kan ikke huske at jeg noensinne har sett den i bruk.

Gikk man så innover, kom man til «Ravern», hvor vedjaktene lå og hvor fløttmennene holdt til. Her kunde man få båtskyss over til Grønlien og til øene. Så hadde man en smal passasje langs Olsens brygge til Salmakerbryggen. Her lå også jakter, hvoriblandt man ofte så hollandske koffer med frukt og grønnsaker og med gardiner og blomster i kahyttsvinduene. Videre kom man forbi Fiskebryggen og Borkehullet til Langbryggen med alle sjøbodene og den stramme fiskelukten. Her ved Langbryggen lå der mest seilskuter, men ved Tollbodbryggen lå de store rutebåtene på le Havre og Hamburg, og ved Palebryggen Amerikabåtene.”

Herfra tok man så gjerne hjemover igjen over Jernbanetorvet og Karl Johan. Men vilde man videre langs bryggene, kunde man gå langs jernbanebryggen med de to flytebrygger, hvor fjordbåtene lå, og ut til Slusen. Men her var det slutt. Her stengte Timms reperbane, som lå tvers over slusen nedover til Nyland. For å komme over til Kranen og Nyland måtte man ga op en skrøpelig trapp og over en gangbro som var bygget over slusen ved siden av reperbanen. Skulde man videre utover til Oslo havn, måtte man op til jernbanebroen, hvor der var bygget en gangbro over Akerselven, og gjennem et langt, smalt smug som het Rundingen, med høie plankegjerder mot bordtomtene på begge sider.

Her ute i kullhavnen lå bare seilskuter og losset kull for håndkraft. Kurv efter kurv blev møisommelig heist op av rummet og tømt over rekken i vogner på bryggen. Men så langt som herut gikk man jo aldri, når man da ikke var ute på opdagerferd, eller skulde ta en snarvei til Gamlebyen.

Referanser

• Bjerknes E. Med ski, velosiped og skissebok – Minner fra åttiårenes Norge. Oslo 1944. 85-7